2025-06-11
I sofaen med Angelica Svanström
Jeg er hjertet først, alltid. Kreativ til kjernen med kameraet som en forlengelse av blikket eller kanskje mesteparten av sjelen. Jeg er en mor, forelsket, fri, men forankret. Litt rotete, følelsesdrevet og ofte midt i noe. Jeg bygger noe eget, et liv, et hjem, et uttrykk. Og min drivkraft? Den kommer sannsynligvis fra ønsket om å bevare det som ellers forsvinner for raskt. Jeg er både trygghet og rastløshet. Jeg drives av å gjøre verden litt varmere, litt mer sann.
Tidløs, følsom, ærlig.
Når jeg slipper taket. Når jeg ikke prøver å fange noe, men plutselig føler noe fange meg. Det kan være et lys som treffer et ansikt på en bestemt måte, en samtale på kjøkkenet som gnager litt, men som likevel bærer noe vakkert. Når barna er midt i sin egen verden og jeg får et glimt. Jeg blir inspirert av det som ikke er ordnet, det rommet der livet føles. Reiser. Nye steder.
Mennesker jeg elsker. Og det første lyset en tidlig morgen, når alt fortsatt er stille.
En perfekt dag starter mykt. Vi blir liggende litt for lenge i sengen. Ingen hastverk, bare hud mot hud og deres små hviskinger om drømmer de har hatt, og verden må vente en stund. Vi spiser frokost uten å haste, dørene er åpne og alt føles litt enklere enn vanlig. Vi gjør noe enkelt, kanskje planter noe i hagen, tar et bad, ler av ingenting. Jeg tar bilder, samler bilder av øyeblikk som bare skjer én gang. Ikke noe press, ingen krav. Bare oss, barbeint. Kvelden lukter av grillet og solvarmt hår. Barna sovner i knærne våre, kanskje vi også gjør det. Og jeg tenker: «Jeg håper jeg husker dette, akkurat sånn.»
Øyeblikk som minner meg på at livet ikke trenger å være perfekt for å være vakkert.
Du ville sett mye interiørdesign, reiser, støv i motlys, øyeblikk jeg nesten gikk glipp av, men er så glad jeg klarte å fange. Alt er litt ute av fokus, men fortsatt krystallklart.
Reise, antrekk, masse klær, vareprøver og drømmer. Vakre steder.
Hjem for meg er ikke bare et sted, det er en følelse som lever i kroppen. Det er der jeg kan puste ut, der ingen trenger å være noen andre enn de er. Det er lyden av små føtter, lukten av klesvask som tørker i vinden, slitne kvelder på kjøkkenet med mat som aldri er helt ferdig. Det er kaos, latter, stillhet, alt på en gang. Hjem er også alt vi skaper sammen. Plantene som trosser alle odds, barnas kunstverk som klatrer på veggene og tryggheten som lever midt i kaoset.
Jeg er ikke en kaffedrikker haha, men jeg liker å sitte og steke et sted i solen. Mitt favorittsted er den løvrike bakgården vår. Det finnes ikke noe sted på jorden som beroliger meg så mye.
En vintageveske jeg har lett etter i årevis, funnet på et hjørne av Tradera som om den hadde ventet på meg.
Herregud, jeg kan knapt huske hva jeg gjorde i går haha, men fødslene mine er et sterkt minne. Jeg kommer aldri til å glemme dem. De sterkeste øyeblikkene i livet.
Jeg drømmer om sunne kropper og et langt liv.
Inspirasjon.
Inspirerende. Interiøret er gjennomtenkt designet med fokus på kunst og design. Fargevalget er mykt, materialene naturlige og hver detalj er nøye utvalgt. Det er et fredelig sted å lande.