Navn: Stephanie Strauch
Alder: 33 år gammel
Familie: Mamma til tvillingguttene Mauritz og Malcolm, og til storesøster Lykke. Forlovet med Jonas siden hundre år tilbake, men vi kommer aldri i mål med å gifte oss da planleggingen alltid har havnet i skyggen av graviditeter. Men hvem vet, kanskje blir 2022 året jeg blir en ekte kone, og barna mine slipper å være bastard kids.
Gjør: Tidligere sko-innkjøper som nå jobber med sosiale medier.
Dere har nettopp renovert hele leiligheten, hva har dere lagt mest fokus på?
Jeg ville skape et hjem som føles som meg. Og jeg er et virvar av farger, følelser og lekenhet. Art deco er min ledestjerne. Jeg elsker å mikse ulike materialer, og ingenting irriterer meg så mye som når jeg holder igjen.
Hvordan har dere tenkt når dere har valgt farger?
Jeg ønsket et eksentrisk ganggulv i grønt og hvitt sjakkrutemønster, og til det matchet vi stuetaket og peisen i en mint-lignende nyanse. Alle andre farger er duse og kremete, men siden hele leiligheten er kledd i den snirklete, mest sublime stukkatoren, trengtes ikke så mye mer for å skape den der «Parisiske» effortless følelsen.
Hva skal den perfekte stuen inneholde?
Det som gjør deg lykkelig. For min del vil jeg kjenne nysgjerrighet og varme i stuen min. Det synes jeg man får når man mikser varme materialer som tre, sammen med kontraster som stein, fløyel og møbler i farge. Og så noe herlig affeksjonsobjekt. Jeg elsker min sprø palmelampe. Jeg vil at stuen min skal være personlig, harmonisk med en touch av quirky. Ingen husker en feiging.
Beskriv den beste oppskriften på sofakos?
Sofakos er helt klart en paradegren i mitt liv. Som mor til 3 små barn, er sofaen helt klart møbelet som får mest kjærlighet. Til å begynne med er min Dahliasofa i Cream velvet alt mine drømmer vil ha. Den er romslig, dyp og myk som en drøm. Jeg og Jonas pleier å sitte i vår Dahlia loveseat i fargen Amber midt imot, og betrakte vår lille 3-manns-sirkus ta form.
Vårt loveseat får meg alltid til å tenke på min farmor og farfars fløyelssofa i leiligheten deres i Spania, som de hadde for 20 år siden, i en lignende sennepsgul farge. Den gjør meg rolig i sjelen. Mine 3 små monstre okkuperer sofaen og spiser frenetisk ostebåter og lantchips med rømme-smak, mens jeg litt lett hysterisk prøver å holde sofaen ren for smuler. Etter en stund gir jeg opp, tar en slurk vin og en bit av ”the chocolate block” siden rødvin og sjokolade er litt av livets gaver, og diskuterer uken med barna mine.
Jonas tenner peisen som sakte knitrer i bakgrunnen, og så skjærer jeg opp litt Gruyereost, noen oliven sniker seg ned og kanskje en og annen skive Pata Negra. Det er allerede mørkt ute og ikke engang fargen på huset midt imot går an å skille, men det gjør ikke så mye, for i stuen min er det alltid varmt og fargerikt.
Hvordan ser en drømmehelg ut? Min drømmehelg er en miks av voksen- og barneaktiviteter. Ingen lørdagskveld er så herlig, som den når ens barn også har hatt livets dag. Delt glede er tross alt dobbel glede.
Livets helg består av en langfrokost sammen, med pannekaker og tente lys. Hvis det er sommer, tar vi båten lengst ut i havgapet, til Ahlskär, og bader hele dagen, mamma er alltid med og hun lager alltid utrolige lunsjer som vi pakker med oss. Våre venner slutter seg til med barna sine. Barna samler skjell, redder fisker og går på oppdagelsesferd.
Klokken 17 drar vi, men solen står fortsatt høyt. Vi spiser deretter middag sammen på Motorverkstan, Mauritz og Malcolm sovner i vognen, Lykke har livets kveld for hun har akkurat fått is, og jeg spiser en smørig lobsterroll og drikker et glass kaldt bobler.
Klokken 20 drar vi hjem i solnedgangen og vinden er fortsatt lun. (I virkeligheten er det mer gråt og skrik enn i min drøm, men en karaktertrekk jeg har som jeg er veldig stolt over, er at jeg aldri er for redd for å prøve.)
Hvilken serie/film må vi ikke gå glipp av? Jeg er en skikkelig sci-fi-nerd, og heldigvis har jeg funnet en fyr som også er besatt av alt som er sprøtt og rart. Den siste jeg så var Squid Games, men det føles jo ikke spesielt originalt å anbefale, da sannsynligvis hver eneste kjenning i vårt langstrakte land allerede har sett den.
I går så jeg og Jonas imidlertid X-men Days of Future Past igjen. Jeg hadde helt glemt hvor bra de filmene er. Så nå må jeg se alle 13 filmene på nytt. Gjør det du også, virkelighetsflukt på sitt beste.
